Tilhengerene av Vikarbyrådirektivet har beskrevet det som en «seier for europeisk fagbevegelse.» Mari Eifring har på oppdrag fra Manifest Analyse sett på konsekvensene av direktivet i England hvor direktivet er innført. Der har man sett en økning i vikarbruken på 13% på ett år og nesten ni av ti arbeidsgivere sier at de skal bruke like mange eller flere vikarer neste år. «Når Stortinget nå vil si ja til å innføre vikarbyrådirektivet i Norge, takker man altså ja til et direktiv som heller enn å være en seier for fagbevegelsen, er en seier for vikarbyråindustrien,» konkluderer Eifring. Hele rapporten kan lastes ned her.
Foto: Jørgen Nordby
(Continued)
Frem mot LO-kongressen vil Fagrørsla.no gjøre vårt beste for å presentere fagbevegelsens «unge lovende» og andre vi mener har noe bra å melde i debatten fremover. Hvem er disse menneskene bak tillitsvervene? Vi tar dere med bak fasaden. Førstemann (kvinne) ut er en av Fagrørslas faste bidragystere og favorittpersoner, leder i Industri Energi Ungdom, Ann Ørjebu.
(Continued)
Fagrørsla.no ønsker å gratulere alle kamerater i Norge og verden som sloss for en bedre framtid med dagen. 1. Mai er arbeiderbevegelsens viktigste dag. En dag hvor vi skal feire hva vi har vunnet og samle oss om kamper som må vinnes. Siden forrige 1. Mai har diskusjonen rast om hvem det egentlig er som skal bestemme over arbeidslivet i Norge. Folkevalgte politikere og fagbevegelsen – eller byråkrater i Brussel? Kampen mot Vikarbyrådirektivet har samlet fagbevegelsen, men vist at ledelsen i AP og fagbevegelsen har to ganske forskjellige virkelighetsoppfatninger. At AP har alliert seg med høyresiden mot en samlet fagbevegelse og sine egne regjeringspartnere er alvorlig og vil prege 1. Mai. Parola til LO i Oslo «Trygghet i hverdagen – avvis arbeidsgivernes, høyresidas og EUs angrep på våre rettigheter» illustrerer dette godt og er et særs lite subtilt spark til ledelsen i AP om at det er mange som ikke er fornøyde med valget de har tatt. Forholdet mellom fagbevegelsen og AP har nådd et lavmål og skylden ligger ene og alene hos ledelsen i AP. Bruddet kan være alvorlig for den regjeringen trenger en fullmobilisert fagbevegelse hvis det skal være noe håp om at den rødgrønne regjeringen skal overleve Stortingsvalget 2013.
Kommer ledelsen i AP til å snu i saken? Ser ikke sånn ut. Istedet tyder årets parole, utarbeidet av samarbeidskomiteen AP/LO, «Trygg styring» på at de planlegger å bite tenna sammen, skite i problemet og heller forsøke å mobilisere LO-troppene på det etterhvert utslitte – «alternativet er verre» – argumentet. Det stemmer at alternativet er verre, en Høyre/FRP regjering, støttet av de nyfrelste fagforeningshaterne i Venstre vil være en alvorlig trussel mot opparbeidede rettigheter. Ingen ønsker seg en blå regjeringskoalisjon. Likevel, hvis strategien for å vinne 2013 er mer i samme leia som «Trygg styring» kan man like gjerne begynne å pakke sammen regjeringskontorene. Fagbevegelsen trenger noe mer å sloss for enn trusselen om ting kan bli verre.
Det er ennå ikke for seint for AP ledelsen å snu, droppe sin uhellige allianse med arbeidsgivere, høyreside og EU, og gjenvinne tapt tillit hos fagbevegelsen. AP ledelsen har staket ut en farlig kurs og hvis de ikke snur har de bare seg selv å takke hvis ting går til helvete.
For ledelsen i Arbeiderpartiet er det lite som er helligere enn EØS-avtalen. Etter press fra fagbevegelsen måtte regjeringen motvillig gå med på å utrede hvilken effekt EØS-avtalen har hatt for Norge, de nektet imidlertid å utrede eventuelle alternativer til avtalen. Fagbevegelsen og Nei til EU har gjort jobben regjeringa nektet å gjøre og har laget rapport om mulige alternativer til EØS. Sigbjørn Gjelsvik fra «Alternativer til dagens EØS-avtale» skriver her om alternativene. Konklusjonen deres er klar – det er ingen grunn til at EØS skal være en hellig ku – vi har flere gode alternativer.
(Continued)
Leder i Sosialistisk Ungdom, Olav Magnus Linge, skriver om organisering i krisetider. «Då vi var born vart vi fortalde at vi skulle vekse opp i eit Europa som var så rikt at vi alle kunne bli og gjere kva vi ville. Glasgurgenerasjonen vart vi kalla. Vi som ikkje trengte brød. Vi som berre kunne ete kake. No fyller våre jamnaldringar opp køande av arbeidslause, heimlause og håplause i landa kring oss. Den same sosiale nauden som våre besteforeldre kjempa mot i sine ungdomsår, vert spreidd frå land til land i det rike Europa.» Linge mener Norge ikke kan regne med å gå klar av en økonomisk krise og skriver om hvilke saker Sosialistisk Ungdom mener bør stå høyest på agendaen til fagbevegelsen.
Olav Magnus Linge
(Continued)
Oppsplitting av arbeiderkollektiver brer om seg – og mye av skylden ligger i måten LO er organisert på, mener Ommund Stokka, forbundssekretær i Industri Energi. «Kan forbund stå sammen i LO-sekretariatet, må ansatte på gulvet kunne stå sammen på arbeidsplassen. Den norske modellen handler om mer enn at Roar, Jens og Bernander snakker sammen. Den handler om ansattes innflytelse på sin egen arbeidsdag.»
Ommund Stokka
Artikkelen har tidligere stått på trykk i Klassekampen.
(Continued)
Høyresiden kjører en offensiv for å gjøre det mulig å tvinge folk til mer natt og helgearbeid. Hva de som jobber i bransjen mener bryr de seg lite om. «Høyresiden viser liten forståelse for butikk som fag og yrke,» mener Mona Bjørn, nestleder for Handel og Kontor i Sør-Trøndelag. «Høyresias angrep på arbeidsvernet i butikkbransjen er ideologisk ryggmarksrefleks mer enn godt politisk håndverk. Vi trenger en næringspolitikk som fremmer en seriøs og kompetansedrevet varehandel og et arbeidsliv som gir rom for et sosialt liv, skriver hun i artikkelen «Markedsfundamentalistene.»
Artikkelen har tidligere stått på trykk i Klassekampen.
Mona Bjørn
(Continued)
«Et nytt storforbund vil råke med den nåværende maktbalansen. Noe jeg tror er sundt, ikke fordi en nå skal ta Fellesforbundet og Fagforbundet, men for få å en jevnere maktfordeling,» skriver ungdomssekretær i Norsk Arbeidsmandsforbund, Ulf-Terje Eliassen. Han går ut med klar støtte til arbeidet for å bygge LOs tredje kjempeforbund.
Ulf-Terje Eliassen
(Continued)
Mange, ikke minst i Industri Energi, ble tatt på senga da IE-leder Leif Sande varslet at han vil ta forbundet inn i Forbundsalliansen og dermed lage et tredje kjempeforbund i LO. Vil dette styrke LO, eller øke konfliktnivået internt? Er motivene medlemmenes beste eller er Leif Sande bare ute etter mer makt? Børge Ånesen fra Fellesforbundet ser på fordeler og ulemper ved et eventuelt nytt kjempeforbund, hans konklusjon er at skal dette gå bra «må de unge kreftene få diktere et fremtidens forbund – ikke de som sitter som Forsvarere av en gammel tid og sjargong og som forfekter synspunkt som jeg ikke tror verken vanlige medlemmer eller ungdom generelt er bekjente av eller bryr seg særlig om.»
Børge Ånesen
(Continued)
«Styrken til LO ligger ikke bare i hvor mange medlemmer vi har, den ligger i hvor mange aktive medlemmer vi har. Har vi ikke et aktivt grunnplan er vi en gigant på leirføtter. Skal vi styrke oss må vi engasjere grunnplanet og det bør gjøres ved å desentralisere partistøtten og gi medlemmene makt» skriver Jo Skårderud, sekretær i LOs Ungdomsutvalg i Trondheim. Han svarer på Rune Bugtens kritikk mot forslaget om desentralisering av partistøtten.
Jo Skårderud
(Continued)
Fagrørsla.no
